§

Brønnøysund Idrettslag

og

straffebestemmelser

om forgåelser og

bestemmelser om barneidrett

 

 

Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

 

Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund..

Laget er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Nordland Idrettskrets.

 

Laget er medlem av de(t) særforbund lagets årsmøte bestemmer.

 

Laget hører hjemme i Brønnøy kommune, og er medlem av idrettsrådet i kommunen.

Alle som lover og overholde lagets og overordnede idrettsmyndigheters lover og bestemmelser kan bli tatt opp som medlem.

 

For øvrig plikter ethvert medlem å overholde Norges Idrettsforbunds, dets organisasjonsledds og medlemmers, samt lagets lover og bestemmelser.

 

En søker kan ikke tas opp uten at økonomiske forpliktelser til andre organisasjonsledd og medlemmer i NIF er gjort opp.

 

Medlemskap i laget er først gyldig og regnes fra den dag første kontingent er betalt.

For å ha stemmerett på lagets møter må et medlem ha fylt 15 år, ha vært medlem i minst 1 måned, og ikke skylde laget kontingent.

 

Alle medlemmer som har stemmerett og som ikke er arbeidstaker i laget, er valgbare til tillitsverv i laget, og som representant til ting eller møte i overordnet idrettsorganisasjon.

Kontingenten fastsettes av årsmøtet og betales forskuddsvis.

 

Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter, og kan av styret strykes som medlem i laget. Strykes et medlem, kan det ikke tas opp igjen før skyldig kontingent er betalt.

 

Medlemmer under 16 år og støttemedlemmer betaler en lavere kontingent.

 

Styret har mulighet til å sette ned eller frafalle kontingent ved sykdom, arbeidsløshet, militærtjeneste eller av andre grunner.

Tillitsvalgte kan motta et rimelig honorar for sitt arbeid, samt refusjon for faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste.

 

Utgifter til godtgjørelse og refusjon for faktiske utgifter skal fremgå av lagets budsjett og regnskap.

For lagets tillitsvalgte oppnevnte tillitspersoner og ansatte, gjelder NIFs habilitetsregler, jfr. NIFs lov § 2 – 7.

For alle straffesaker gjelder NIFs lov kapittel 11 (NIFs Straffebestemmeler).

Lagets høyeste myndighet er årsmøtet som holdes hvert år i februar måned, men inne 15. februar.

 

Årsmøtet innkalles av styret med minst 1 måneds varsel, direkte til medlemmene eller ved kunngjøring i pressen.  Forslag som skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest tre uker før årsmøtet.  Fullstendig saksliste må være tilgjengelig for medlemmene senest to uker før årsmøtet.

 

Alle lagets medlemmer har adgang til årsmøtet.  Årsmøtet kan invitere andre personer og/ eller media til å være tilstede.

 

Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Ingen har mer enn en stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt.

 

På årsmøtet kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppført på sakslisten senest to uker før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det.  Slik beslutning kan tas både i forbindelse med vedtak om godkjenning av saksliste og senere.

Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke være medlem av laget.

Med mindre annet er bestemt, skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt.

 

Valg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må stemmeseddelen inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte kandidater, eller et annet antall kandidater enn det som skal velges, teller ikke og stemmene anses som ikke avgitt.

 

Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas bundet omvalg mellom de to kandidater som har oppnådd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

 

Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle for å anses som valgt ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentanter. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige kandidater, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

Årsmøtet skal:

1.     Behandle lagets årsmelding

2.     Behandle lagets regnskap i revidert stand.

3.     Behandle innkomne forslag.

4.     Fastsette kontingent.

5.     Vedta lagets budsjett.

6.     Bestemme lagets organisasjon (jfr. § 15).

7.     Velge:

a)     Leder, nestleder, sekretær, kasserer og materialforvalter.

b)    … styremedlemmer og … varamedlemmer

c)     Revisorer og deres stedsfortredere.

d)    Representanter til ting og møter i de organisasjoner laget er tilsluttet.

e)     Godkjenne de valgte gruppestyrer.

f)      Velge leder og nestleder i utvalg/komiteer. Tillitsvalgte velges for to år av gangen. Dette gjelder arbeidsutvalget, gruppestyrer og komiteer/utvalg

Ekstraordinære årsmøter holdes når styret eller overordnet idrettsmyndighet bestemmer det, eller når minst en tredjedel av de stemmeberettigede medlemmene krever det.

 

Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter med minst 14 dagers varsel.

 

Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelser i de sakene som er kunngjort i innkallingen.

 

Medlemsmøter holdes når styret finner det nødvendig.

 

Listen over årsmøtets oppgaver i denne bestemmelsen er minimum av hva lagets lov skal inneholde. I tillegg kan andre oppgaver også tillegges årsmøtet.

 

Regnskap og budsjett for idrettslag som er organisert med grupper eller avdelinger, skal omfatte henholdsvis regnskapene og budsjettene for disse avdelingene / gruppene. Dette følger av at avdelinger og grupper i et idrettslag aldri kan være juridisk og selvstendige enheter, da laget ikke lenger ville være ett idrettslag. Se også § 15.

 

Dette er minimum av de tillitspersoner som skal velges på årsmøtet. Det er ikke noe i veien for at årsmøtet i tillegg kan velge andre tillitspersoner som det er behov for.

 

Antall styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes ved vedtakelse av loven. Det er ikke noe i veien for at syremedlemmene kan velges til spesifikke oppgaver, således at man isteden for å velge tre styremedlemmer kan velge for eksempel kasserer, sekretær og materialforvalter.

Laget ledes av styret som er høyeste myndighet mellom årsmøtene.

 

Styret skal:

1.     Iverksette årsmøtets og overordnede idrettsmyndigheters vedtak og bestemmelser.

2.     Oppnevne etter behov komiteer / utvalg / personer for spesielle oppgaver og utarbeide instruks for disse.

3.     Administrere og føre nødvendig kontroll med lagets økonomi i henhold til de for idretten til en hver tid gjeldende instrukser og bestemmelser.

4.     Representere laget utad.

5.     Vurdere de økonomiske behov innen laget og fordele midlene til de enkelte grupper etter opptrukne planer og godkjenne budsjett. Tilskudd fra det offentlige, inntekter fra ikke idrettslig virksomhet og lagskontingent disponeres av lagets styre.

 

Styret skal holde møte når lederen bestemmer det, eller et flertall av styremedlemme forlanger det.

 

Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er tilstede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene.  Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt.

Laget kan organiseres med avdelinger og / eller grupper. Disse kan ledes av oppnevnte tillitspersoner eller av valgte styrer. Lagets årsmøte bestemmer opprettelsen av avdelinger / grupper, og hvordan disse skal organiseres og ledes.

 

For avdelingers / gruppers økonomiske forpliktelser hefter hele laget, og avdelinger / grupper kan ikke inngå avtaler eller representere laget utad uten styrets godkjennelse.

 

Dette innebærer bl.a. at det bare er lagets styre ( hovedstyret der laget har grupper / avdelinger med egne styrer) som kan foreta ansettelser og inngå sponsorkontrakter.

 

Gruppestyrer:

1.     Har lagets årsmøte gjort vedtak om å opprette grupper, ledes hver gruppe av et styre med minst tre medlemmer; leder, sekretær og kasserer. Gruppestyret velges av gruppens årsmøte og skal godkjennes av lagets årsmøte. For årsmøtet i gruppen, som skal avholdes før lagets årsmøte, gjelder bestemmelsene i § 5 så langt de passer.

Gruppens leder er medlem av lagets styre, med et annet medlem av gruppestyret som personlig varamann.

 

2.     Gruppestyret er ansvarlig overfor gruppeårsmøtet og lagets styre for gruppens økonomi.

 

Gruppens årsmøte kan vedta tilleggskontingent til særformål innen gruppen. Disse midlene disponeres av gruppestyret.

 

3.     Gruppestyret skal behandle alle faglige saker som gjelder gruppens idrettsgren. Det skal gjøre framlegg for lagsstyret om stevner, og gruppestyret skal stå for det tekniske arrangement. I idrettstekniske saker som bare vedrører gruppen, handler gruppen selvstendig.

 

Gruppestyret skal sørge for å få fram medlemmene til stevner, og hvis det er nødvendig, fungere som uttagningskomite og sende rapport til lagsstyret. Det skal sørge for at lover og disiplin holdes og rapportere overtredelser til lagsstyret. Gruppestyret legger fram for årsmøtet melding om gruppens virksomhet, deltakelser og plassering i stevner m.v.

Æresmedlemskap

Som lagets æresmedlem kan årsmøtet innvotere personer som i særlig grad har gjort seg fortjent av laget, eller andre som laget på denne måte vil hedre. Forslag til årsmøtet om innvotering av æresmedlem kan kun framsettes av lagsstyret etter enstemmig vedtak i dette, og krever til sin godkjennelse – av avgitte stemmer.

Æresmedlemmer betaler ikke kontingent.

 

Det kan ikke velges flere æresmedlemmer enn hva det svarer til ett æresmedlem for hvert femte år laget har bestått. Foran årsmøtet hvert femte år regnet etter stiftelsesdatoen vurderes aktuelle kandidater.

 

Hederstegn

1.     Det skal foran hvert årsmøte i Brønnøysund Idrettslag vurderes om det er medlemmer i laget som har gjort seg særlig fortjent til et hederstegn.

2.     Komiteen for utvelgelses av kandidater til hederstegn skal bestå av et antall på tre personer som mottar forslag. Lagets styre velger komiteens medlemmer. Komiteen legger fram innstilling til vedtak for Hovedstyret i laget.

3.     Kandidatene bør ha vært medlem i laget i ti år eller mer.

4.     Kandidatene skal gjennom flere år ha tatt på seg omfattende oppgaver innen laget, og utført disse med entusiasme og dyktighet uten å for dette ha mottatt økonomisk vederlag.

5.     Kandidatene skal ha arbeidet for idrettens og lagets fremme. De skal ha arbeidet for at idrettslaget skal stå sterkt i lokalsamfunnet, /og vært med på å verve nye medlemmer og nye idrettsledere.

6.     Med hederstegnet følger diplom.

Utdeling av hedersbevisninger skjer på lagets årsmøte.

 

Innsatspokal

1.     Ved hvert årsmøte i Brønnøysund Idrettslag skal det deles ut en innsatspokal som den tildelte får til odel og eie. Det skal i tillegg gis en større vandrepokal som gjennom ti år skal vandre mellom hedrede medlemmer for så å tilfalle laget etter årsmøtet i 1998.

2.     Det velges en valgkomite på tre personer som vurderer kandidater. Lagets styre velger komiteens medlemmer. Komiteen fremmer innstilling for vedtak i lagets Hovedstyre.

3.     Innsatspokal med inskripsjon tildeles:

a)     Lag eller enkeltperson som ved spesiell bragd har gjort seg fortjent til  denne utmerkelse.

b)    Personer som innen administrasjon eller instruksjon gjennom året har lagt ned et betydelig arbeid i laget.

 

Idrettsstipend

1.     Hvert år kan det utdeles et idrettsstipend til en aktiv utøver/ utøvere i laget som har gjort seg særlig bemerket for sin idrettsprestasjon.

2.     Idrettsstipendet fastsettes til kr. 2.000,-.  I tilfeller hvor flere utøvere bør en slik utmerkelse, skal beløpet deles likt mellom disse.

3.     Målsettingen med stipendet er å stimulere til videre innsats samtidig som det skal kompensere for enkelte faktiske utgifter som utøver / utøvere påføres gjennom sin idrettsutøvelse.

4.     Idrettstipendet skal ikke tildeles personer under 14 år.

5.     Ved siden av stipendet skal det gis en minneplate.

6.     Lagets Arbeidsutvalg vurderer kandidater til utmerkelsen.

Arbeidsutvalget fremmer innstilling til lagets Hovedstyre.

Bils årsmøte i 1991 vedtok vedtekter for lagets holdning til alkohol. Alle ledere og utøvere i BIL må se til at vedtektene blir overholdt.

 

1.     Utøvere, ledere eller supportere skal ikke nye alkohol mens de representerer idrettslaget ved reise til og fra idrettsarrangement.

2.     Utøvere under 18 år skal ikke under noen omstendighet tillates å nyte alkohol så lenge de er under idrettslagets ledelse.

3.     Aldersbestemte utøvere skal ikke oppleve å se ledere, trenere eller andre voksne ledsagere nyte alkohol eller opptre beruset i forbindelse med reiser, turneringer eller andre idrettsarrangementer.

4.     Trenere og ledere skal reagere sterkt ovenfor utøvere som foran trening eller konkurranse viser tydelig uopplagthet som skyldes tidligere inntak av alkohol.

5.     Det anbefales at det holdes møte i de enkelte treningsgruppene minst en gang i året om alkoholens virkninger.

Endringer i denne lov kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært oppført på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer.

 

Lovendringer må godkjennes av Idrettsstyret, og trer ikke i kraft før de er godkjent.

 

§ 17 kan ikke endres.

Oppløsning av laget kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte tre måneder senere. For at oppløsning skal skje, må vedtaket her gjentas med 2/3 flertall.

 

Sammenslutning med andre lag anses ikke som oppløsning av laget. Vedtak om sammenslutning og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om lovendring, jfr. § 15.

 

I tilfelle oppløsning eller annet opphør av laget tilfaller lagets eiendeler idrettskretsen eller formål godkjent av Idrettsstyret.

 

§ 1    

Disse straffebestemmelsene gjelder for alle organisasjonsledd og medlemmer tilsluttet Norges Idrettsforbund.  Lagene, særkretsene og særforbundene kan ha utfyllende bestemmelser, som dog ikke må stride mot Norges Idrettsforbunds felles straffebestemmelser.

§ 2    

Alle organisasjonsledd plikter på forsvarlig vis å kunngjøre sine lover, bestemmelser og vedtak som er fattet med hjemmel i loven. Manglende kjennskap til lover, bestemmelser eller vedtak som er fattet med hjemmel i lov, kan deretter ikke påberopes som straffebefriende omstendighet.

§ 3    

Forgåelser

Dersom noen (enkeltpersoner eller organisasjonsledd) bryter gjeldende lover, vedtak eller bestemmelser eller på annen måte opptrer slik at det kan skade idrettsarbeidet eller idrettens anseelse, kan dette medføre straff etter § 4 i disse bestemmelser.

 

Som forgåelser regnes bl.a. (punktene er ikke uttømmende)

 

1.     Å nekte å etterkomme pålegg fra overordnet ledd.

2.     Å være uredelig som idrettsutøver, tillitsmann eller funksjonær

3.     Å gi usanne opplysninger eller forklaringer som fører eller kan føre en idrettsmyndighet bak lyset.

4.     Å lokke eller søke å lokke et medlem av et idrettslag til å gå over til et annet.

5.     Å betale, la betale, ta imot godtgjørelse eller inngå avtale om å ta imot godtgjørelse som er i strid med gjeldende bestemmelser.

6.     Å arrangere eller delta i arrangement eller oppvisning med diskvalifisert eller ekskludert lag eller lagsmedlem.

7.     Å bruke eller medvirke til bruk av dopingmidler og/ eller dopingmetoder, eller unnlate å møte til pålagt dopingkontroll eller medvirke til at slik dopingkontroll ikke kan gjennomføres.

8.     Å nyte alkohol / rusmidler på bane / anlegg eller garderobe for spillere, ledere eller lag.

Ved tribundevold og andre alvorlige tilfeller av bråk og uorden i tilknytning til et idrettsarrangement, kan lag og andre organisasjonsledd, som har ansvar for eller deltar i arrangementet, ilegges straff uansett om pkt. 1-8 i forrige ledd er overtrådt eller ikke. Slik straff må være egnet til å forebygge lignende hendelser.

§ 4    

Straffer

1.     Irettesettelse

2.     Bot når det skjer med hjemmel i lov eller straffebestemmelser.

3.     Tap av rett til å ha tillitsverv.

4.     Tap av rett til å delta i stevner og annen idrettsutøving (diskvalifikasjon).

5.     Tap av medlemskap og alle derav følgende rettigheter (eksklusjon).

 

Straff etter pkt. 3. 4 og 5 kan idømmes for en begrenset tid, eller for alltid. Straff etter pkt. 3. 4 og 5 innrapporteres til Norges Idrettsforbunds Domsutvalg som avgjør om straffen også skal gjelde idrettsgrener eller andre organisasjonsledd.

I saker hvor Norges Idrettsutvalgs Domsutvalg avsier dom, skal hovedregelen være at straffen gjelder innen alle organisasjonsledd.

 

Overfor medlemmer som ikke er fylt 17 da forgåelsen fant sted, anvendes i alminnelighet irettesettelse.

 

Ved gjentatte overtredelser bør strengere straff ilegges.

§ 5    

Foreldelse

En kan ikke ta opp en sak om forgåelse som er mer enn 1 – ett år gammelt fra forgåelsen fant sted for overtredelse av § 3, pkt 4,6,7 og 8. For overtredelse av øvrige bestemmelser i § 3 er foreldelsesfristen 3 – tre – år fra forgåelsen fant sted.

 

For overtredelse som også rammes av den alminnelig straffelov, gjelder dog Straffelovens foreldelsesfrister.

Kapittel 2: Håndhevelser

§ 6    

Så vel enkeltpersoner som organisasjonsledd kan inngi anmeldelse om forgåelser, men bare organisasjonsledd har påtalerett, dvs. kan kreve at sak blir reist.

Når anmeldelsen er godkjent av et organisasjonsledd, skal anmeldelsen inngis skriftlig i to eksemplarer så snart som mulig til vedkommende domsmyndighet.

Den som mottar anmeldelsen må først vurdere om den er inngitt til riktig instans. I motsatt fall videresendes den til rette vedkommende med underretning herom til anmelderen.

Er mottakeren riktig instans sendes anmeldelsen snarest mulig og senes innen to uker i rekommandert brev til den anmeldte, som gis en frist på minst te uker til å komme med sine bemerkninger (som bør være skriftlige) til den inngitte anmeldelse.

Samtidig gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av den inngitte anmeldelse dersom han unnlater å fremkomme med sine bemerkninger inne den fastsatte frist.

         Enhver sak skal utredes nøye før den blir avgjort. Dersom en tar opp muntlig forklaring av parter eller vitner skal partene varsles i god tid og gis anledning til å være tilstede. Bare de beviser som foreligger i saken og som begge parter er gjort kjent med blir å legge til grunn for avgjørelsen. Enhver rimelig tvil skal komme anmeldte til gode.

         Ingen kan være med på avgjørelsen som selv er interessert i saken, har innbitte anmeldelse eller vært med på behandlingen av saken i lavere instans eller som på forhånd offentlig har gitt sin oppfatning av saken til kjenne.

         Melding om avgjørelse sammen begrunnelsen for denne skal sendes anmeldte i rekommandert brev. Samtidig skal underretning gis om frist for overprøving av avgjørelsen og om til hvem kravet om overprøving skal rettes.

§ 7    

Suspensjon

Når straff etter § 4, pkt. 2,4 og 5 kan komme på tale, kan den domsmyndighet som behandler saken beslutte at anmeldte suspenderes når det finnes påkrevet. Suspensjonen er ikke straff, men en midlertidig forføyning som gjelder så lenge saken er til behandling.

         I suspensjonstiden taper vedkommende de rettigheter som domsmyndigheten bestemmer. Den som blir suspendert skal straks underrettes skriftlig om suspensjonen.

         Dersom avgjørelse i saken ikke er truffet innen to måneder fra suspensjonsdagen, opphører suspensjonen. I særlige tilfelle kan domsmyndigheten forlenge suspensjonen med en måned med plikt til melding herom til den suspenderte.

§ 8    

Organisasjonsleddenes kompetanse

De respektive organisasjonsledd har slik kompetanse i saker som behandles etter disse bestemmelser.

a)                 Idrettslag
Styret i idrettslag tar avgjørelse om forgåelse innen laget.

Et lag kan på sitt årsmøte velge særskilt domsutvalg på tre medlemmer med to varamenn, som i så fall trer i styrets sted ved behandling av saker om forgåelser. Dersom saken er så alvorlig at lagets styre mener den bør avgjøres av overordnet instans, sendes den til idrettskretsen hvis den er av allmenn art eller til særkretsen (eventuelt til særforbundet om særkrets ikke er opprettet) hvis den er av faglig art.

 

b)                Særkretser
Styret i særkretser tar avgjørelse i saker om forgåelser med hjemmel i sitt særforbunds bestemmelser. Saker som ikke kommer inn under disse, sendes idrettskretsen til behandling. Er særkrets kan på sitt årsmøte velge særskilt domsutvalg på tre medlemmer med to varamenn, som i så fall trer i styrets sted ved behandling av saker om forgåelser. Er særkretsens styre i tvil om sin kompetanse, konfererer den med idrettskretsen, som avgjør om saken hører inn under særkretsen (særforbundet) eller idrettskretsen.

 

 

c)                Særforbund

Styret i særforbundet tar avgjørelse i saker om forgåelser med hjemmel i egne bestemmelser. Et særforbund kan på sitt ting velge særskilt domsutvalg med tre medlemmer med to varamenn, som i så fall trer i styrets sted ved behandling av saker om forgåelser.

Er særforbund i tvil om sin kompetanse, konfererer det Idrettsforbundet som avgjør om saken hører inn under særforbundet, idrettskretsen eller Idrettsforbundet.

 

d)                Idrettskrets.
Styret i idrettskretsen tar avgjørelse i saker av allmenn art og som ikke har hjemmel i særforbunds spesielle bestemmelser.

 

e)                 Idrettsforbundet

Norges Idrettsforbunds domsutvalg tar avgjørelse i de saker som idrettsstyret tar opp og som det ikke er naturlig å sende lavere instans til behandling.

§ 9    

Ethvert organisasjonsledd kan gripe inn, enten ved selv å ta opp en sak til anmeldelse og/ eller behandling eller ved å pålegge et lavere organisasjonsledd å ta opp saken. Ethvert organisasjonsledd plikter å behandle de saker om forgåelser som hører inn under det.

         Når et organisasjonsledd tar opp en sak etter disse regler medfører det ikke inhabilitet etter § 6, 6. ledd.

         Finner Idrettsstyret at en sak er av særlig omfattende eller av stor prinsipiell betydning, kan det på ethvert trinn forlange saken oversendt Norges Idrettsforbunds domsutvalg til behandling, og kan samtidig treffe vedtak om suspensjon etter reglene i § 7. I slike saker har Idrettsstyret også rett til å forlange at en avgjørelse som er fattet av underordnede organisasjonsledd skal sendes Norges Idrettsforbunds domsutvalg til ny behandling og avgjørelse.

 

Kapittel 3: Overprøving

§ 10    

Alle interesserte parter kan forlange en avgjørelse overprøvet av en høyere instans. Ytterligere overprøving kan ikke kreves.

         Krav om overprøving må fremsettes skriftlig og senes innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen.

Kravet må være grunngitt og sendes i tre eksemplarer gjennom det organisasjonsledd som har truffet avgjørelse i saken. Dette organisasjonsledd skal straks sende kravet som overprøving sammen med sakens dokumenter til den instans som skal foreta overprøvingen.

         Overprøving skal foretas så snart som mulig. Den overordnede instans må ikke benytte seg av dokumenter eller bevis som den anmeldte (domfelte) ikke er gjort kjent med.

         For øvrig gjelder reglene i § 6 så langt disse passer.

§ 11    

Kompetanse ved overprøving

Ved overprøving har organisasjonsleddene slik kompetanse:

 

a)       Avgjørelse truffet av et lags styre eller av lagets domsutvalg overprøves av idrettskretsens domsutvalg.

b)      Avgjørelse truffet av særkretsstyret eller av særkretsens domsutvalg             overprøves av særforbundets domsutvalg.

c)      Avgjørelse truffet av særforbundets domsutvalg overprøves av                    vedkommende særforbunds appellutvalg.

d)      Avgjørelse truffet av idrettskretsstyret overprøves av Norges

         Idrettsforbunds domsutvalg.

e)       Avgjørelse truffet av Norges Idrettsforbunds domsutvalg overprøves av

     Norges Idrettsforbunds appellutvalg.

§ 12    

Særforbundets appellutvalg

Hvert forbund velger på sitt ting et appellutvalg på minst tre medlemmer med to varamenn.

     Appellutvalget har kompetanse bare i saker som særforbundsstyret eller særforbundets domsutvalg har tatt avgjørelse i som første instans.

§ 13    

Norges Idrettsforbunds appellutvalg

 

Norges Idrettsforbunds appellutvalg har fem medlemmer med to varamenn, samtlige valgt av idrettstinget.

     Avgjørelse kan fattes ved skriftlig avstemning etter at dokumentene har sirkulert blant medlemmene dersom ikke formannen etter to medlemmer av appellutvalget finner et samlet møte er påkrevet. Appellutvalget har kompetanse bare i saker som Norges Idrettsforbunds domsutvalg har tatt avgjørelse i som første instans.

 

Kapittel 4: Alminnelige bestemmelser

§ 14    

En straff trer i kraft så snart vedkommende er gjort kjent med den, og den står ved makt selv om avgjørelsen blir bragt inn til overprøving, med mindre ankeinstans vedtar noe annet.

§ 15    

Offentlighetsgjørelse

Saker som behandles etter disse bestemmelser skal vanligvis ikke offentliggjøres. I fall saken har vært offentlig omtalt kan den instans som treffer avgjørelse i saken vedta at suspensjon, dom etter frifinnelse skal offentliggjøres og på hvilken måte dette skal skje.

     Idrettsstyret kan vedta offentliggjøring av saker hvor dette finnes påkrevet av allmenne hensyn.

§ 16    

Gjenopptakelse

Til fordel for den som er ilagt straff, kan en sak, som ellers er endelig avgjort, gjenopptas når det fremkommer opplysninger som man antar ville ha medført et annet resultat. Begjæringen om gjenopptakelse sendes den  instans som sist har avgjort saken.

     Blir begjæringen om gjenopptakelse avslått, kan denne avgjørelse overprøves, jfr. § 11. Er saken sist behandlet av appellutvalget, særforbundet eller Norges Idrettsforbund, forelegges spørsmålet om gjenopptakelse for dette, og appellutvalgets avgjørelse kan ikke overprøves.

     Gjenopptakelsen behandles som ny sak.

§ 17    

Benådning

Den instans som sist behandles straffesaken, kan etter søknad når særlige omstendigheter taler for det, gi benådning. Vedtak om benådning kan bare fattes i fulltallig møte, og med 4/5 flertall.

Bestemmelser om barneidrett

 

Vedtatt på Idrettstinget 1987

 

1.     Med barneidrett menes idrettsaktiviteter for barn fram til og med 12 år.

2.     Barneidretten skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling og i en opplæring og innføring i flere idretter.

3.     Konkurranser i barneidretten må organiseres som en intregrert del av idrettsopplæringen med en progresjon og utvikling som er tilpasset denne. Særidrettene må samarbeide om konkurranseopplegg i tråd med dette. Konkurransene skal brukes som en motivasjonsfaktor i idrettsopplæringen og må tilrettelegges slik at alle barn har anledning til å delta. Barn under ti år kan bare delta i konkurranser i Idrettslaget eller i lokalmiljøet.

 

Når det gjelder bestemmelser om doping og om forholdet idretten – næringslivet vises det til Norges Idrettsforbunds lovhefte

 

 

 

Brønnøysund 1. februar 1997